Henrettelse 8 mai 45

Hei!
Den 8 mai 45 ble en tysk soldat henrettet av feldgendarmeriet til 280 ID, Han skal ha trengt seg inn til norske lotter eller hjelpepersonell av en eller annen art, og nektet å la seg arrestere:

Verfahren Lfd.Nr.190
Tatkomplex: Verbrechen der Endphase
Angeklagte:
J., Gerhard 2 Jahre
Gerichtsentscheidungen:
LG Giessen 491220
LG Giessen 490305
OLG Frankfurt/M. 490621
LG Giessen 490802
OLG Frankfurt/M. 491025
Tatland: Norwegen
Tatort: unbekannt
Tatzeit: 450508
Opfer: Deutsche Soldaten
Nationalität: Deutsche
Dienststelle: Wehrmacht Heer Feldgendarmerie der 280.Infanteriedivision
Verfahrensgegenstand: Erschiessung eines deutschen Soldaten, der versucht hatte in die Unterkunft norwegischer Wehrmachtshelferinnen einzudringen, deswegen verhaftet werden sollte und sich dagegen zur Wehr setzte.

Spørsmål:
Det høres ut som en drastisk straff. Hva skjedde egentlig? Hvem var disse norske "Wehrmachtshelferinnen"??
Hvor kunne dette ha skjedd?

B.

Spørsmålet er selvsagt også bakgrunnen for straffen. Inntrengingen eller måten han satte seg til motverge på? Dette kommer ikke helt fram av den kopierte teksten.

Hel!
Stemmer, det er derfor jeg lurte på hva som skjedde.
Sannsyligheten for at det skjedde i Bergen er vel tilstede.

Hilsen bjørn

Jeg mener dette må være en feil tolking av det tyske dokumentet (som jeg gjerne skulle sett i original).

Gerichtsendscheidungen=Rettsavgjørelser

LG=Landesgericht
OLG=Oberlandesgericht

Datoene fra rettsavgjørelsene er alle fra 49 som må være 1949.

Verfarhrensgegenstand=hendelse

Jeg mener dokumentet viser at en tysk feltpolitisoldat Gerhard J. som tjenestegjorde i Wehrmacht Heer Feldgendarmerie der 280.Infanteriedivision den 8. mai 1945 skjøt en tysk soldat som hadde forsøkt å trenge seg inn til norske Wehrmachtshelferinnen og denne soldsaten ble skutt da han nektet arrestasjon.

Det betyr altså at Gerhard J. var den som skjøt den tyske soldaten og som ble stilt for retten for dette etter krigen.

J. Gerhard 2 Jahre kan tyde på at han var idømt 2 års straff før saken (igjen) ble behandlet. Dokumentet synes å være nokså avkortet.

Wehrmachtshelferinnen kan ha vært de såkalte "Blitzmädels" som betjente telefonsentraler mm. Blitzmädels fordi de hadde et merke med lyn på uniformen. De ble også kalt for "feltmadrasser". At de var norske i denne sammenheng overrasker vel ikke da det sikkert var en "grei jobb" for de som ville hjelpe tyskerne under krigen.

Hei!
Du har nok rett i din fortolkning. Takk!
Dette er i utgangspunktet intet dokument, men ligger ute på en side som omhandler prosesser mot mistenkte krigsforbrytere. Der er endel samlet, og bekrevet slik eksemplet her viser.

Det er godt mulig det fantes norske såkalte "Blizmädels", men det har jeg faktisk ikke vært borte i før.

B.

Var ikke "blitzmädels" egentlig et sekkebegrep på alle kvinner (Spesielt yngre) som jobbet for wehrmacht? Selv om det i utgangspunktet ble brukt om sentralborddamer/teleoperatører, tror jeg at det senere ble brukt aktivt om alle kvinner i wehrmacht, ihvertfall i de okkuperte landene. (De aller fleste jobbene for kvinner var jo nettopp typisk sekretæroppgaver, besvaring av telefoner og kontorarbeid.)

Hei!

Hmm, det hadde jeg ikke tenkt på..
Forbandt ordet "blitz" med samband, jeg. Altså sambandspersonell. Eller hva mener allmuen?

Her er forresten linken der endel rettsaker er samlet. Det er en seksjon for DDR, og en for BDR: http://www1.jur.uva.nl/junsv/Inhvzbrdddr.htm

Her er forresten to andre saker, første i seksjonen for tidl. Vest-Tyskland, de to andre fra DDR. Dog handler de to første om samme mann og sak:

Verfahren Lfd.Nr.354
Tatkomplex: Justizverbrechen, Verbrechen der Endphase
Angeklagte:
L., Robert Karl Curt Freispruch
Gerichtsentscheidungen:
LG Hamburg 530417
BGH 521212
Tatland: Norwegen
Tatort: Kristiansand
Tatzeit: 450504
Opfer: Deutsche Soldaten
Nationalität: Deutsche
Dienststelle: Justiz Feldkriegsgericht der Marine in Kristiansand
Verfahrensgegenstand: Todesurteil und Hinrichtung eines Matrosen, der sich abfällig über das nationalsozialistische Regime geäussert und einen Geschwaderarzt mit Vergeltung nach Kriegsende gedroht hatte

Verfahren Lfd.Nr.1490
Tatkomplex: Denunziation
Angeklagte:
Lan., Dr. Erich 8 Jahre Reha: Verurteilung aufgehoben weil rechtsstaatswidrig
Gerichtsentscheidungen:
LG/BG Halle 490222 Az.: 13aStKs166/48
OLG Halle 490808 Az.: ERKs50/49
LG/BG Halle 940622 Az.: 31Reh4112/91(238)
Tatland: Norwegen
Tatort: Kristiansand
Tatzeit: 450405
Opfer: Deutsche Soldaten
Nationalität: Deutsche
Dienststelle: Wehrmacht Marine in Kristiansand
Verfahrensgegenstand: April 1945 beschimpfte ein Matrose unter Alkoholeinfluss Hitler und das NS-Regime und bedrohte einen Geschwaderarzt, der ihm eine Beruhigungsspritze gab, mit Vergeltung nach dem bevorstehenden Zusammenbruch. Als der Matrose kurze Zeit später randalierte, wurde er aus dem Krankenrevier abgeholt. Der Arzt gab dem Abholkommando seine Feststellungen zu Protokoll und erklärte - ohne vorherige Blutprobe -, dass der Matrose nicht volltrunken war. Dies wiederholte der Arzt bei seiner Vernehmung durch ein Anfang Mai 1945 gegen den Matrosen verhandelndes Marinegericht. Der Matrose wurde zum Tode verurteilt und am 4.Mai 1945 erschossen [siehe auch JuNSV Nr.354 - Verfahren gegen den beteiligten Marinerichter L.]

Veröffentlicht in DDR-Justiz und NS-Verbrechen Band IX

Verfahren Lfd.Nr.1543
Tatkomplex: Denunziation
Angeklagte:
Küh., Johannes 5 Jahre
Gerichtsentscheidungen:
LG/BG Halle 481009 Az.: 13aStKs107/48
OLG Halle 490822 Az.: ERKs93/48
Tatland: Norwegen
Tatort: Oslo
Tatzeit: 44
Opfer: Deutsche Soldaten
Nationalität: Deutsche
Dienststelle: Wehrmacht Marine Oslo
Verfahrensgegenstand: Denunziation eines Soldaten, der Hitler beschimpft hatte. Der Denunzierte wurde von einem Kriegsgericht in Oslo zum Tode verurteilt, später jedoch zu 10½ Jahre Zuchthaus begnadigt

Veröffentlicht in DDR-Justiz und NS-Verbrechen Band X


B.

Hello
I think that there were two german matroses that were shot in Kr.Sand in May 1945. So it is two different cases.

Michael

Hello!
The text does remind about one case, but do you have any information about this? All is welcome!


B.

Det ble foretatt flere henrettelser i Kristiansand i maidagene 1945. 4. mai 45 dømte en marinrett fire marinesoldater til døden for å ha lyttet på fiendlig radio samt angiveling¨å ha satt opp en liste over tyske offiserer som skulle henrettes. Alle fire ble skutt. 7. mai ble tre dødsdommer avsagt. Tre tyske sjømenn ble anklaget for å ha forsøkt å komme i kontakt med den norske motstandsbevegelsen. Alle ble hengt.
I ettertid viste det seg at domsgrunnlaget for bl.a. disse to sakene ikke holdt for juridisk overprøving. Tyskerne hadde i noen måneder etter frigjøringen selv ansvar for ro og orden blant de internerte tyske soldater. Det ble avsagt flere dødsdommer i denne perioden enn de to nevnt her.

Dennis

Har en kommentar til dette temaet: "Blitzmädels" var som det riktig påpekes en fellesbetegnelse for telefonoperatører, sekretærer osv. I tillegg fantes også det en gruppe som ble kalt "Karbolmädels" nemlig sykepleierskene. Til gruppen Wehrmachtshelferinnen hørte også en stor gruppe norske kvinner, noen på kjøkken og andre med rengjøring i tyske forlegninger. At man i dag skal kunne kalle hele denne gruppen for feltmadrasser blir nok litt for unyansert.

Dennis

Hei Dennis,
meget interessant! Har du noen referanser man kan studere nærmere om dette emnet??
Ansvaret for ro og orden innad hadde vel tyskerne hele tiden, så lenge de var i Norge.

B.

Hei Bjørn,
det er nok skrevet lite om dette emnet på norsk. Svein Aage Knudsen berører emnet såvidt i sin bok "Ubåtkrig tyske ubåtmannskaper i norske farvann 1940-45". I det tyske magasinet "Der Spiegel" nr. 28-1978 finnes forøvrig en lengre artikkel om dette emnet. Allerede 4. mai 45 utstedte britene en forordning for de tyske militærdomstolene i Norge hvor tyskerne fikke stor utstrakt egenrådighet m.h.t. domsavsigelser. Britene skulle imidlertid samtykke i fengselsstraffer over to år samt dødsstraffer. I praksis dømte tysk standrett som de ville, britene brydde seg lite da de vel mente ar dreude seg om urostiftere. Det sies forøvrig at det totalt ble avsagt 16.000 dødsdommer av tyske militærdomstoler hvorav 10.000 ble effektuert.

Når det gjelder den tidligere nevne henging av tre sjøfolk i maidagene, så har den tidligere kommandanten på U-953 Herbert A. Werner, i sin bok "Die Eiserne Särge" ,som øyenvitne til hendelsen i Kristiansand gitt en langt mer makaber beskrivelse av begivenheten. Det var en ren standrett anført anført av kommandanten i Marvika Korvettenkapitän Jürgensen. Da de tre marinefolkene ble ført frem til galgen med bakbundne hender (mørk natt) prøvde de å løpe vekk i mørket, en av dem en Maat ble skutt ned bakfra med flere skudd og de øvrige raskt innhentet. Da dommen ble opplest hang han i armene på to bevæpnede matroser. Da dommen var opplest slet han seg tross skuddsår løs og prøvde igjen å løpe vekk de andre fulgte etter men ble innhentet. Enden på dette ble, iflg. Werner, at Jürgensen oppga henging og beordret skyting på stedet. Samme natt ble likene rodd ut på fjorden og senket der. Makabert spør du meg.
Dennis

Det viser om ikkje anna enn att også etter 8. mai 1945 så mangla det tyske militærapparatet enhver kontakt med virkeligheten

Hei!
Hvem som mangler kontakt med virkeligheten er ikke alltid godt å si.
Dette dreier seg om den gjeldende militære straffelov for respektivt land, og engelskmennene/amerikanerne godkjente den tyske bruk av denne, siden de hadde ansvar og juridisk rett over egne styrker.

Dennis; takk skal du ha. Dette skal jeg sette meg mere inn i. Har stort sett bare kommet over tyskspråklige kilder, som er glimrende nok, men ikke alltid like lett tilgjengelige. Makabert er det i aller høyeste grad, noe dødsstraff i utgangspunktet er etter min mening.

B