Krigen til hverdags

Etter å sett Terje S sitt innlegg med kopi av en ung gutts opplevelser etter krigen, tenkte jeg at jeg skulle skrive kort om hvordan jeg er blitt fortalt krigen var.

Jeg er født etter krigen, slik at det jeg har hørt om krigen kom fra de voksne. Jeg er født og oppvokst rett ved en større militærleir, hvor det var ganske stor aktivitet under krigen. Farmor sa imidlertid at det aldri var noe tull med tyskerne, bare en gang hadde et par berusede tyske soldater kommet inn i huset. Men det var ikke så farlig, de ville bare danse. Forholdene forandret seg radikalt da amerikanerne kom, da begynte bråket.

Flere av naboene var NS, men det later ikke til at dette skapte store problemer hverken under eller etter krigen.

Alt i alt var okkupasjonen "mønstergyldig" på dette stedet, det betyr ikke at det ikke var problemer, men jeg tviler på at den jevne nordmann led mye fysisk overlast under krigen. Selv om en kan få inntrykk av at alle var i motstandsbevegelsen så var nok realiteten at flertallet ikke ønsket å bli innvolvert.

Det ble ikke snakket mye om krigen hjemme, men noe fikk nå en ung gutt høre, selv om jeg gjerne skulle hørt mer. Mitt inntrykk var at de fleste ønsket bare å glemme hele greia, det skulle ihvertfall ikke snakkes om krigen.

Kanskje burde vi lage en liten skrivestafett hvor vi legger inn noen ord om hvordan vår familie opplevde krigen i all sin hverdagslighet?

Bjørnar

Jeg kan fortelle kort fra Laksevåg, der jeg er fra.
Etter å ha snakket med utallige mennesker om krigen, har jeg kunne dannet meg et bilde av forholdene slik de fortonte seg for barn under krigen. Når man så bort fra bombingen og tap av liv, synes mange at tiden under krigen var svært spennende, med skumle tyskere som stod vakt med maskinpistoler. Noen vakter var sure og grinete, andre var svært greie og lærte i fritiden ungene å stå på ski på en ny måte - Slalom! Mange husket ubåtmannskapene som marsjerte fra ubåtbunkeren til Melkeplassen, en tur som for vanlige mennesker tok 30 minutter, for ubåtmannskap med understimulerte beinmuskler, kunne turen ta flere timer! Det var svært vanlig at de sang sanger mens de gikk i samlet flokk mot Melkeplassen, det skjedde så ofte at de fleste kjuagutter og jenter husker både melodi og tekst -på tysk!
Ellers var det rasjonering, men dette synes ikke å ha gitt det største inntrykket på barn, derimot jakten på mat var spennende. En gang ble tørrdokken på Laksevåg tilfeldigvis fylt av sild i det de hadde lukket dørene og pumpet ut vannet. Istedet for å slippe inn vannet igjen, lot tyskerne jungeltelegrafen gå. Halve Laksevåg var snart på beina og bar sild i bøtter og spann. Enkelte skolebarn brukte ryggsekken med bedrøvelig resultat for senere bruk. Slike ting gjorde stort inntrykk på barn i Laksevåg. Ellers var det barn som fikk utdelt suppe i bokser og spann fra forlegningen på Melkeplassen. Dette var dog ikke vanlig, og var nok bare mulig for enkelte barn som var nærmeste nabo med ubåtleiren.
Ellers var det fangeleiren med de vanlige historiene om matsmugling og de typiske russersouvenirene som man kjenner i dag; metallskrin, trefugler, osv.
Det var langt på vei akseptert å stjele fra tyskerne, men man brukte et finere ord på det: "å orge". Det ble ikke tatt ille opp hjemme om kjuagutter stjal småting fra tyskerne, ihvertfall ikke i samme grad som om man hadde orget fra nordmenn. Typiske gjenstander som ble orget var alt fra Hjelmer, bajonetter og denslags. Det var få hjem i Laksevåg (Og Bergen forøvrig) som ikke hadde en tyskerhjelm liggende på loft eller kjeller lenge etter krigens dager.
Når engelskmennene kom, ble alle overrasket over deres fremferd, bla. kjørte de med 6x6 trucker over mengder med tyske sykler, som jo var mangelvare i Norge på den tiden. Bare i Laksevågsområdet ødela de så mye brukbart utstyr at det faktisk ble akseptert å orge fra engelskmennene også, de skulle jo ødelegge alt likevel! Plutselig begynte tysk porselen å finne veien inn i hjemmene til folk. Også kvalitetsverktøy og utstyr som egentlig var ubrukelig for sivile fant veien inn i verktøyboder og kjellere (Saksekikkerter, wirekuttere, tromler med kabler, tomme ammokasser osv)
Dette var en ultrakort gjennomgang, jeg skulle gjerne gått dypere i materien, men akkurat nå er det litt bråttom med tid. Jeg håper andre tar utfordringen og skriver småting fra krigen i denne tråden, gjerne gode historier eller opplevelser fra krigen slik barna oppfattet den.
Kurt

Hei Bjørnar, velkommen på Forumet!

interessant! Min norske del av familien var fra meget små steder nordpå-
Krigen er og var et tilbakevendende tema... Og her kunne jeg si 10 000 ting.

Virker som om det ble lett etter forklaringer om tyskerne i stor skala etter krigen. "De var så unge", "de visste ikke hva de var med på" etc. Har ikke støtt på noe større sinne egentlig, mere et forsøk på å forstå.

I bunn og grunn var det et brukbart forhold mellom okkupasjonsmakt og de okkuperte virker det som. NS har jeg aldri hørt omtalt av min familie i det hele tatt. Selv om faderens søskenbarn var frontkjemper, visste faderen det ikke før på 90-tallet...

Men, det er meget små provinsielle steder vi snakker om, langt fra Oslo, Bergen etc.

B.