general Paul M. Strande 1912-2008

Hei!
Generalmajor Paul M. Strande døde 29 desember 2008.
Han var født 27.4.12.
Krigsskolen 1931-34, den Militære Høiskole 36-38.
Kystartilleriet, var i London under krigen, men dukket opp her igjen 44-45, da som major og sjef for base "Elg". http://no.wikipedia.org/wiki/Elg_(Milorg)

Etter krigen en rekke verv og stillinger inne forsvaret. Sist som sjef for DKØ.

B.

Jeg må rette deg. Generalen døde 23 desember. Han var sterk og klar helt til han ble innlagt på Ringerike sykehus 16/12. På sykehus hadde han bare vært 2 ganger tidligere i sitt liv, i 1947 da han falt i hoppbakken og i 97 da han fikk pacemaker. Da han skiftet batteri i fjor spurte han legen hvor lenge det ville holde. Svaret var til 2013, da rekker jeg vel å skifte et par ganger til sa den gamle generalen med et lurt smil. Forøvrig kan jeg anbefale hans bok "Fallsskjermer over Vassfaret", den forteller om livet i base Elg og slitet med å få ting til å gå rundt, uten den store dramatikken, men masse hardt arbeid.
Han var min onkel og nok en av årsakene til min interresse for krigshistorie.

Ervold

Hei,
og beklager feilen: brukte en nekrolog i Aftenposten som kilde.
Boken er meget interessant!

Hilsen bjørn

Som vanlig er forsvaret litt på etterskudd. Det ser forøvrig ut til at Mood stort sett har foretatt avskrift av omslaget på boka jeg nevnte. Det er vel kansje ikke heller å vente at de som tjenestegjør i dag husker så mye. De er vel mest opptatt med omorganisering. Det er vel sikkert også en underordnet som er beordret til å skrive.
Det er iallefall positivt at de gamle ikke er glemt og blir minnet i dette forumet.
Ervold

He he!
Artig vinkling!

Nei, dette forumet skal da vitterlig ta opp alt av interesse innen tematikken "Norge under krigen"! Uten en politisk agenda på noen måter. Derfor er jo onkelen din en person av klar historisk interesse.

Hilsen bjørn

Vi holder politikken unna. Men mine år i firmaet har nok satt sine spor.
Men jeg savner innlegg om ting som hendte på Østlandet. La oss holde Max og Kjakan litt i bakgrunnen men det må jo være andre ting å diskutere fra denne kanten av landet. Forøvrig var min første jobb etter skolen som sjåfør hos Max Manus kontormaskiner med Kolbein Lauring som nærmeste sjef. Kolbein er blandt de stillferdige som ikke skrev bok, men som nok gjorde like mye som de med skrivekløe.
Mvh Ervold