Dødsstraff for Hamsun - og om MilOrgleder Hauge

Hallo!
Forsåvidt kjent, men her en artikkel i forbindelse med lanseringen av biografien om Hauge:
http://www.abcnyheter.no/node/75672

Hva Hauge mente at en dødsdom over Hamsun skulle føre med seg av positive ting, er noe vanskelig å se.
Nå ble jo ikke resultatet slik heller.

B.

Jeg går ut fra at Hauge her mente å fremme holdninga til Hamsun fra Milorg. For svært mange var det alene grunn for dødsdom det flygebladet han undertegnet og for slipp over norske styrker i aprildagene.

At noen rett etter krigen mente at Hamsun burde dømmes til døden og så benådes er vel ikke oppsiktsvekkende med tanke på de stemningene som rådet i folket nettop da. Det hadde vært en overraskelse dersom han mente at Hamsun skulle dømmes til døden og ikke benådes.

Jeg la ellers merke til at NRK-journalisten som lanserte innslaget, gikk litt surr i begrepene. Han startet med at Hauge mente at Hamsun skulle henrettes. Det mente han ikke.

Hei!
Jeg vil tro at Hamsun var klar over holdningene fra MilOrg uavhengig av dom.
Nei, slik det sies, ville Hauge idømme dødsstraff, også omgjøre den - gi amnesti.

Du refererer igjen til "folks holdninger", da regner jeg med at du mener den store majoritet? Tviler sterkt på at det ville være 100% oppslutning om en slik dom.

Det var jo ikke bare Hamsun som "opptrådte i aprildagene". Man har jo også Berggrav, som ble avbildet med roperten i Østmarka, der han oppfordret til å avslutte kampen.

Har du forresten lest "Paa gjengrodde stier" av Hamsun?

B.

Hei!
Man kan si at det kommer fram endel om Hauge, som var et etterkrigsidol for mange.
Sannferdighet var ikke hans sterke side, i alle fall...

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2711042.ece
http://www.kjendis.no/2008/10/14/550208.html


B.

Hadde det vært 100 % oppslutning om en dødsdom over Hamsund, hadde han nok blitt dømt til døden Ja jeg har lest "Paa gjengrodde stier" flere ganger. Første gang faktisk med lommelykt under dyna. Det hadde ikke blitt tatt nådig opp med en Hamsundbok i hjemmet nei.

Sprøtt, egentlig.

Det å bli fratatt en litterær, musikalsk eller filmatisk mulighet etter hvor skaperen sto politisk...
Men, digresjoner igjen.

Tilbake til tema:

Hvordan stiller du deg til den ikke-folkevalgte Hauge da?
Prøver (myntet på andre) å dra i gang en slags debatt her - så bare peis på som vi sier!

B.

Var det ikke tidligere statsminister Per Borthen som en gang sa: Av og til har en statsråd ikke bare rett, men også plikt til å lyve! Slik sett var kanskje Hauge også farget av at "hensikten helliger middelet"

Hei!
Du kan så si.
Hadde regnet med at du hev deg inn her med liv og lyst!

Hvilken hensikt er det du sikter til? ("hensikten helliger midlet")

Spent bjørn

"Hensikteng helliger middelet" er ei setning henta fra lederen for den katolske ordenen Jesuittene - Ignatius Loyola. Den medfører bl.a. at man kan gjøre en forbrytelse bare hensikten er god. Til vår sak, bryte lover og regler for å beskytte samfunnet mot fare.

Nuvel,
var ikke det noe i den duren NS-folket tenkte under krigen, mon tro?

B.

AltforNorge wrote:"Hensikteng helliger middelet" er ei setning henta fra lederen for den katolske ordenen Jesuittene - Ignatius Loyola. Den medfører bl.a. at man kan gjøre en forbrytelse bare hensikten er god. Til vår sak, bryte lover og regler for å beskytte samfunnet mot fare.

Så da kommer mitt spørsmål snikende: HVEM bestemmer da om hensikten er god? For å ta et lite eksempel, Quisling mente sikkert at hensikten var god da han den 1. februar 1942, under den såkalte Statsakten på Akershus festning, ble av sine egne kommissariske statsråder utnevnt til ministerpresident (statsminister) og anmodet om å danne en nasjonal regjering.....

Knut Hamsun sa under rettssaken mot han 16.desember 1947: "Jeg holder det alminnelige omdømme høyt . Jeg holder det norske rettsvesen enda høyere , men jeg holder det ikke så høyt som mitt eget omdømme om hva som er ondt og godt, rett og galt."
Så kan man jo tygge litt på Arilds utsagn om at "hensikten helliger middelet".......

I et demokrati helliger ikke hensikten middelet. Bare tenkt på setningen: Enhver er uskyldig inntil dømt skyldig! Politiet har plikt på både å etterforske det som peker mot at man er uskyldig som mot at man er skyldig. Hvis hensikten helliget middelet var det bare for politiet der de var "sikre" på at man var skyldig, å få en til å vitne falskt. Hvis hensikten helliget middelet? Hva var en liten falsk forklaring om at siktede var på stedet mot det store godet, at man fikk den "skyldige" dømt. Tenk på setningen: Bedre at 9 skyldige går fri enn at en uskyldig blir dømt.

AltforNorge wrote:I et demokrati helliger ikke hensikten middelet. Bare tenkt på setningen: Enhver er uskyldig inntil dømt skyldig! Politiet har plikt på både å etterforske det som peker mot at man er uskyldig som mot at man er skyldig. Hvis hensikten helliget middelet var det bare for politiet der de var "sikre" på at man var skyldig, å få en til å vitne falskt. Hvis hensikten helliget middelet? Hva var en liten falsk forklaring om at siktede var på stedet mot det store godet, at man fikk den "skyldige" dømt. Tenk på setningen: Bedre at 9 skyldige går fri enn at en uskyldig blir dømt.

Jeg anbefaler deg å lese "Frimodige ytringer" av Marta Steinsvik.
(og forøvrig finner jeg det litt underlig at du refererer til Jesuittenes "hensikten helliger middelet" når det kommer til Hauges eskapader under krigen.) Vil det si det samme som at du aksepterer og legitimerer snikmord i perioden 1940-1945, så lenge man kan stille opp med en "falsk forklaring" ?? Min høyst personlige mening om ordensmakten i og etter maidagene 1945 er at de var så fanget i blodtåken at de rett og slett var så "sikre" som de aldri livet skulle ha vært. Forøvrig synes jeg at Knut Hamsun's uttalelse under rettsaken mot han burde vært en leveregel for oss alle. ( se tidligere innlegg i denne tråden)
Lyset er kommet til verden, men menneskene elsket mørket høyere enn lyset, fordi deres gjerninger var onde. For den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt. Men den som følger sannheten, kommer til lyset. ( sitat: Bibelen)

Jeg refererte hva som kunne være bakgrunnen for at Hauge løy overfor regjering og Storting. Jeg mener at min forrige posting gjorde det helt klart hva som er min mening.

Hei!
Jo, AltForNorge har utdypet sin mening bra nok.

Nå var jo ikke Hauge tiltalt i noen rettsak, at han bløffet for Lund-kommisjonen, regjering og storting er så sin sak som heller ikke har å gjøre med temaet "Norge under 2dre verdenskrig".

Men det er en sak jeg ennå ikke helt forstår; hvorfor bløffet han om sin egen innsats 9. april? Det var jo for å si det mildt relativt få som møtte opp der de skulle, og han ville neppe fått spesielt harde motreaksjoner om sannheten ble sagt.

B.

Mannen som under krigen bygde opp Milorg til en motstandsorganisasjon på 40 000 mann, og som etter krigen ble forsvarsminister, ble selv erklært stridsudyktig på medisinsk grunnlag. En velvillig distriktslege i Kragerø sørget for det - åtte måneder før krigsutbruddet - ved å skrive ut en legeattest om Hauges voksende åreknuter(!). Hauge var dommerfullmektig, og syntes ikke han hadde tid til å fullføre de siste 14 dagene av rekruttskolen.

Den åpenbare bløffen satte Hauge senere i forlegenhet da han etter krigen skulle fortelle hva han gjorde 9. april, under tyskernes invasjon av Norge. Fordi han var erklært stridsudyktig, hadde han heller ikke noe mobiliseringssted å gå til om morgenen 9. april. Hauge har sagt at han møtte opp på sitt mobiliseringssted på Smestad i Oslo om morgenen, men at det ikke var noen der, slik at han gikk hjem med uforrettet sak.

Biograf Njølstad bemerker tørt at Hauges egen beretning om dette er gal, og at han trolig sa det fordi han følte at han burde ha vært der.

Bjørn wrote:
og at han trolig sa det fordi han følte at han burde ha vært der.[/i]

Jeg synes dette er en forklaring god nok. Godt å vite at en slik person følte skam over tidligere handling. Desto verre selvsagt at han ikke valgte å fortelle sannheten.

Hei!
Det har du rett i.

B.