Dødsstraff i Norge/ Etterkrigsoppgjøret.. Rett eller galt??

Personer henrettet i Norge etter krigen
Personer dømt for landsforræderi:

Olav Aspheim, henrettet 9. mars 1948, Akershus festning, Oslo
Per Fredrik Bergeen, medlem av Rinnanbanden, henrettet 12. juli 1947, Kristiansten festning, Trondheim
Hermann Eduard Franz Dragass, henrettet 10. juli 1948, Kristiansten festning, Trondheim
Einar Olav Christianen Dønnum, henrettet 22. april 1947, Akershus festning, Oslo
Hans Birger Egeberg, medlem av Rinnanbanden, henrettet 4. oktober 1945, Kristiansten festning, Trondheim
Harald Grøtte, medlem av Rinnanbanden, henrettet 12. juli 1947, Kristiansten festning, Trondheim
Alfred Josef Gärtner, henrettet 8. august 1946, Sverresborg festning, Bergen
Albert Viljam Hagelin, henrettet 25. mai 1946, Akershus festning, Oslo
Olaus Salberg Peter Hamrun, medlem av Rinnanbanden, henrettet 12. juli 1947, Kristiansten festning, Trondheim
Harry Arnfinn Hofstad, medlem av Rinnanbanden, henrettet 12. juli 1947, Kristiansten festning, Trondheim
Reidar Haaland, henrettet 17. august 1945, Akershus festning, Oslo
Bjarne Konrad Jenshus, medlem av Rinnanbanden, henrettet 12. juli 1947, Kristiansten festning, Trondheim
Johny Alf Larsen, henrettet 29. mai 1947, Bremnes fort, Bodø
Aksel Julius Mære, medlem av Rinnanbanden, henrettet 12. juli 1947, Kristiansten festning, Trondheim
Hans Jakob Skaar Pedersen, henrettet 30. mars 1946, Sverresborg festning, Bergen
Eilif Rye Pisani, henrettet 2. april 1947,Kvarven fort, Bergen
Vidkun Quisling, henrettet 24. oktober 1945, Akershus festning, Oslo
Kristian Johan Randal, medlem av Rinnanbanden, henrettet 12. juli 1947, Kristiansten festning, Trondheim
Henry Rinnan, leder av Rinnanbanden, henrettet 1. februar 1947, Kristiansten festning, Trondheim
Max Emil Gustav Rook, henrettet 5. juni 1946, Sverresborg festning, Bergen
Harry Aleksander Rønning, medlem av Rinnanbanden, henrettet 12. juli 1947, Kristiansten festning, Trondheim
Ragnar Skancke, henrettet 28. august 1948, Akershus festning, Oslo, er samtidig den siste nordmann som er blitt henrettet i Norge.
Arne Braa Saatvedt, henrettet 20. oktober 1945, Akershus festning, Oslo
Holger Tou, henrettet 30. januar 1947, Sverresborg festning, Bergen
Ole Wehus, henrettet 20. oktober 1945, Akershus festning, Oslo

Personer dømt for krigsforbrytelser:

Richard Wilhelm Hermann Bruns, henrettet 20. september 1947, Akershus festning, Oslo
Siegfried Wolfgang Fehmer, henrettet 16. mars 1948, Akershus festning, Oslo
Gerhard Friedrich Ernst Flesch, henrettet 28. februar 1948, Kristiansten festning, Trondheim
Nils Peter Bernhard Hjelmberg, henrettet 8. august 1946, Sverresborg festning, Bergen
Willi August Kesting, henrettet 8. august 1946, Sverresborg festning, Bergen
Karl-Hans Hermann Klinge, henrettet 28. mars 1946, Akershus festning, Oslo
Emil Hugo Friedrich Koeber, henrettet 22. mars 1947, Kristiansten festning, Trondheim
Julius Hans Christian Nielson, henrettet 10. juli 1948,Kristiansten festning, Trondheim
Ludwig Runzheimer, henrettet 6. juli 1946, Sverresborg festning, Bergen
Rudolf Theodor Adolf Schubert, henrettet 20. september 1947, Akershus festning, Oslo
August Stuckmann, henrettet 28. mars 1947, Akershus festning, Oslo
Otto Wilhelm Albert Suhr, henrettet 10. januar 1948, Akershus festning, Oslo

Kongelig resolusjon om fullbyrdelse av dødsstraff
av 27. juli 1945

Regler om fullbyrdelse av dødsstraff som idømmes i borgerlige saker

Fullbyrdelsen av dødsstraff skjer i Oslo, Bergen, Trondheim eller Tromsø, hvor det innrettes særlig rettersted i dette øyemed. Hvis domfelte ikke allerede før lagmannsrettsdommen sitter i fengsel i en av de nevnte byer, blir han snarest etter domsavsigelsen å føre dit.
Fullbyrdelsen av dødsstraff foreståes av politimesteren i det distrikt som saken hører til. Politimesteren kan stille en annen politiembetsmann i sitt sted. I tvilstilfelle kommer det til Riksadvokaten hvem som skal forestå fullbyrdelsen.
Til skytingen beorder politimesteren en polititropp på 1 befalingsmann og 10 menige. Troppen må bestå av øvete skyttere som er minst 25 år gamle. Hvis politimesteren ikke selv har rådighet over et tilstrekkelig antall skyttere, kan han gjøre henvendelse til Rikspolitisjefen som i tilfelle uttar troppen.
Fullbyrdelsen skjer så raskt som mulig om morgenen etter at domfelte har fått beskjed om at straffen skal fullbyrdes. Hvis vedkommende politimester bestemmer det, kan meddelelsen gis gjennom fengselspresten.
Under fullbyrdelsen bindes domfelte til en pel eller vegg, og gis bind for øynene. Eksekusjonstroppen skyter med gevær eller karabin på en avstand av 5 meter. Befalingsmannen deler ut de ladde våpen, hvorav 2 kan være ladd med løs patron. Viser domfelte etter skytningen tegn til liv, gir befalingsmannen han dødsskudd.
Politimesteren tilkaller 1 eller 2 læger til fullbyrdelsen og kan tillate representanter for offentlige myndigheter å være tilstede. Likeså har forsvareren og i tilfelle den prest som har beredt domfelte til døden adgang. Fotografering tillates ikke. De tilstedeværende har taushetsplikt.
Etter at den ansvarshavende læge har konstatert at døden er inntrådt, blir liket uten opphold å besørge kremert. Hvis domfeltes pårørende forlanger det, blir asken å utlevere til dem for bisettelse. I motsatt fall besørges bisettelsen av politimesteren. Bisettelsen skjer i ethvert tilfelle i sikkerhet.
Snarest mulig etter fullbyrdelsen gis domfeltes pårørende beskjed om dette. Når det er bekreftet at beskjeden er mottatt, underrettes Justisdepartementet som tilstiller pressen en kort meddelelse om at dommen er beordret fullbyrdet eller i tilfelle at benådning er avslått, og at dommen er fullbyrdet ved skytning. Verken domfeltes pårørende eller pressen må gis noen meddelelse om at benådning er avslått eller at dommen er beordret fullbyrdet før fullbyrdelsen er skjedd.
Etter hver skytning må sporene være fjernet, før den neste domfelte bringes til stedet.
Politimesteren eller hans stedfortreder fører protokoll over handlingen. I protokollen anføres datum, klokkeslett og sted, hvem som er til stede (eksekusjonstroppens medlemmer nevnes dog ikke ved navn) og lægens erklæring. Protokollen medunderskrives av arbeidshavende læge. Når likbrenningen er utført blir bevitnelse herom å tilføre protokollen.

Hei!
Det står vitterlig: "Fullbyrdelsen av dødsstraff skjer i Oslo, Bergen, Trondheim eller Tromsø", men Johny Larsen ble skutt på Bremnes 1 mil utenfor Bodø sentrum. Har engang snakket med en som var i eksekusjonspelotongen.

B.,

Jeg ser også at det står det,men i listen står han oppført som henrettet ved Bremnes fort. Så hva som har skjedd i dette tilfellet vet jeg ikke..

"men i listen står han oppført som henrettet ved Bremnes fort"

Nettopp, stemmer det. Vet heller ikke hvorfor..

B.

At der ble begått flere urettheter i norge etter krigen, ja, men det er ikke for meg å dømme. Derimot om man skulle bruke de samme anklagene som ble brukt dengang så ville vel en del av de stortingsvalgte i dag ha møtt muren forlengst.

Hei!
Det kan du ha rett i.

Nå skal det sies at ingen ble henrettet uten å ha vært med på temmelig ville ting.
Unntaket er i så fall VQ selv, samt Skancke og delvis Hagelin.

B.