Orkla Mines Raid / Kampen om Thamshavnba- DVD & book release

Christian Falch, film maker and producer at Gammaglimt videoproduksjon as, recently released the film of the raid on the Orkla Mines. The film is in Norwegian. The re-telling of this controversial story has been completed with the utmost care and accuracy with immense attention to detail. A book has now been released to accompany the film. This is excellent news for those of us with a passion for Norwegian history and indeed it will be a very welcome edition to the bookshelves. Further details can be found at:

http://gammaglimt.no/node/65

Gammaglimt is now working on another Norwegian WW2 project concerning a character called 'Gulosten' and are being supported in their work by the Hjemmefrontmuseum (Norwegian Resistance Musuem, Oslo), amongst others, which is welcome news. Keeping the history of Norway during WW2 alive and in the public eye can only be a good news for all of us.

Here is a link from a local newspaper ( in Norwegian ) regarding the book/DVD. NRK also bought the documentary.
http://www.avisa-st.no/nyheter/samferdsel/article1260453.ece

Har nettopp sett filmen, og kan ikke få fullrost produsent og crew for dette arbeidet.

For mange er kanskje ikke historien om aksjonene mot Thamshavn og Thamshavnbanen mer enn perifere historier. Dermed er man da heller ikke klar over at det å få stoppet Orklas produksjon av svovelkis og kobber stod øverst på de alliertes prioriteringsliste. Den kanskje mest kjente aksjonen, Vemork,finner man kun på
4 plass.

Dokumentaren gir et godt innblikk i det som skjedde. Ikke minst er det et viktig bidrag til å løfte sabotasje og motstandsarbeid ut fra Oslogryta. Man setter også søkelys på en av de vanskelige sidene av krigen. De personer og bedrifter som bidro til tysklands krigsindustri. Historien viser vel at stod disse uten klare bånd til NS slapp de overraskende lett unna.
En kan også sette sprøsmålstegn ved behandlingen familien Deinboll fikk etter krigen. Både fra Orkla og offentligheten generelt.

Anbefales på det varmeste, og forhåpentligvis vil navn som Peter Deinboll, Getz, Grong, Skjerpe, Sættem, Elvebakken, Torfinn Bjørnaas mm bli bedre kjent utenfor Trøndelag. Deres innsats, samt alle kontakter og medhjelpere fortjener å bli løftet fram i lyset.

I midten av 1944 utarbeidet Air Ministry en prioriteringsliste for bombing av mål i Norge, etter gjentatte klager fra norske myndigheter. Prioriteringslisten faller sammen med den industrielle målprioriteringene i den strategiske bombeoffensiven mot kontinentet. Listen var slik:

1. Knaben Molybdengruber var aller viktigst og stod på prioriteringsliste 1.
2. Falconbridge Nikkelverk, Kristiansand. Prioriteringsliste 2. Viktig fordi det var eneste nikkelraffineri.
3. Raffineringsverket, Evje. Prioriteringsliste 2. Smeltet og oppkonsentrerte Nikkel.

Disse hadde høyest prioritet pga strategisk metall til tysk rustningsindustri. Den allierte bombeoffensiven hadde olje på topp, deretter industri og infrastruktur.

4. "Nordag". Prioriteringsliste 2.
5. Orkla Gruber og Smelteverk, Thamshavn. Prioriteringsliste 2. Kobber og svovel produksjon.
6. Sulitjelma Gruber, Fauske. Prioriteringsliste 3.
7. Fiskas Verk, Kristiansand. Prioriteringsliste 3.

Arbeidet med å utarbeide denne listen kom i gang i begynnelsen av 1944 etter at norske myndigheter ved flere anledninger hadde klaget på angrep på sivile mål (fiskefartøy, sildoljefabrikker). Alle militære mål ble avvist som diskusjonstema, men industrielle mål ble diskutert og prioritert slik listen viser. Det var enighet fra norsk side om dette.

Kjetil

Hei Kjetil,

Vet du hvor Prioritet Target listen er arkivert? er det i Norge (Riksarkivet?) eller Storbritannia (National Archives)?

Do you happen to know where the Priority Target List is archived - is it in Norway (Riksarkivet Oslo) or the UK (The National Archives, Kew)?

Many thanks

Bon

Info er hentet fra ADM 1/16347.

Kjetil

Hei Kjetil,

takk for informasjon - mange verdsatt

Hilsen

Bob

Hei Bob,

Jeg kan sende deg filen (ADM 1/16347) som e-post om du er interessert.

Kjetil

PS: Industrial Target List som det refereres til i dokumentarfilmen "Kampen om Thamshavnbanen" ble presentert av Generalmajor Colin Gubbins under et foredrag i London i 1947. Manuset til foredraget eksisterer også fortsatt.

Jeg har hverken lest boken eller sett filmen, men ut fra innlegget til Tore kan det skapes et inntrykk av at bombing av Orkla gruvene var mest prioritert. Det høres noe urimelig ut, spesielt når en ser det i lys av den alliert bombeoffensiven mot kontinentet. Jeg er sikker på at bok og film er basert på mange og gode kilder, så jeg ser frem til å se hvilke kilder som er brukt for å fortelle historien. Dersom Tores innlegg gjenspeiler hva boken/filmen sier, føyer det seg bare inn i rekken av lokal-historikere som overdriver betydningen av "egen" historie. Det er kanskje helt naturlig, siden en ofte sitter på begrenset kildemateriale som kun omtaler den lokale historien. Jeg håper virkelig ikke at dette er tilfelle for dette bokprosjektet.

Norge var aldri noe viktig bombemål for den allierte strategiske bombeoffensiven. Derfor ble vi heller ikke utsatt for den massive bombingen som land i kontinentet fikk. Det betyr ikke at Norge var uinteressant. Valg av bombemål ble avgjort av 5 instanser som alle kjempet om å få prioritet. Disse var Admiralty, Coastal Command, Bomber Command, Ministry of Economic Warfare (MEW) og Political Warfare Executive (PWE). MEW var en sentral aktør som hadde stor innflytelse for valg av industrielle mål med stor økonomisk betydning (knekke den tyske krigsmaskinen gjennom systematisk ramme industriproduksjonen). Strategien var tosidig, militære og industrielle mål. Det er derfor ikke overraskende at oljerelaterte mål var prioritert høyest av industrielle mål. Deretter krigsindustri og infrastruktur (jernbane, knutepunkt, verft, kanaler...). Under landgangen i Normandie styrte Eisenhower bombeflystryken (til september 44), og prioriteringen gikk etter hva som sikret landstyrkene militært men samtidig holde trykket oppe på olje.

Når en skal se på betydning av industrielle mål i Norge er det i denne sammenhengen en må fortelle historien. Da må en sitte på et ganske omfattende kildemateriale som underbygger de konklusjoner en har. Jeg håper bok og filmprosjektet har gjort dette, men innlegget til Tore gjorde meg svært betenkt. Noen kan gjerne opplyse meg om kildegrunnlaget og hvilken betydning Orkla gruvene tillegges som alliert bombemål...

Kjetil

Kjetil, listen det er snakk om her dreier seg kun om industrielle mål i Norge. Orkla Gruber fikk høy prioritet siden de eksporterte over 25 % av svovelkisen tyskerne trengte til å produsere sprengstoff. I tillegg kom kobberet som var høyt verdsatt. Tysklands andre hovedkilde for svovelkis var på Sicilia. Etter den at disse gruvene gikk tapt i 1943 ble produktene fra Orkla ekstra viktige for den tyske krigsindustrien og dermed et enda viktigere angrepsmål for de Allierte. Sabotasjen som ble utført mellom mai 1942 og juni 1944 var sterkt medvirkende til at teppebombing etterhvert utgikk som virkemiddel for å stoppe malmeksporten til krigssmiene i Tyskland. I tillegg til sabotasjen kan det også nevnes at senking av lasteskip langs kysten også var en viktig faktor.

I ditt innlegg skriver du mye som er interessant, men i dette tilfellet dreier det seg kun om norske forhold. Det blir derfor ikke riktig å blande inn bombeoffensiven på kontinentet i denne omgang.

Hei Falk,

Om du ser på listen så ser du at Orkla gruver STÅR PÅ LISTEN, dvs var et industrielt mål. Sprengstoff produksjon var del av rustningsindustrien i Tyskland. Dersom det du sier er riktig, kan du da forklare meg hvorfor den var på prioriteringsliste 2 og etter molybden og nikkel?? Det at noen har drevet sabotasje eller bombet er ikke det samme som at den har høyest prioritet. En kan ikke løsrive angrep på industrien i Norge fra den overordnede bombestrategien, da blir det noe meningsløst å påstå at Orkla hadde høyest prioritet...ut fra hva da? Det er ikke tvil om at svovelkis er viktig i rustningsindustrien. Det avgjørende er å sette dette inn i den store sammenhengen og hvordan de allierte vurderte viktigheten og dermed hva som skulle prioriteres som bombemål. Alliert bombestrategi er relevant, i alle fall om en ønsker å vise viktigheten av Orkla Gruber!

Hva er kildene dine?

Kjetil

Hei igjen Kjetil,

Kilden til påstanden har jeg allerede nevnt. Den kommer fra Colin Gubbins personlig, og etter alt å dømme hadde han en viss peiling på nettopp dette tema. Listen du refererer til stammer fra 1944 og den er helt sikkert korrekt, men jeg antar at det fantes lignende lister før denne ble skrevet også. Det er derfor grunn til å tro at Industrial Target List som Gubbins legger fram ble lagd i tiden før 1944 da malmeksporten fra Orkla allerede var kraftig lammet.

Hei Falk,

Bare for avslutte diskusjonen. Jeg ville vært ytterst forsiktig å kun basere meg på en kilde, og her et foredrag fra 1947, selv om personen er troverdig. Det er i dag lett å etterprøve informasjonen, som i 1947 var hemmeligstemplet. En bør ikke bare anta at kilden er korrekt... Dokumentene til Chiefs of Staff med alle sine komiteer (herunder target committees) er tilgjengelig i National Archive i London. Bruk dette materialet når en skal angi viktigheten og ikke minst plassere Orkla Gruber i den store sammenhengen. Når du tillegger Orkla stor betydning og viktighet som bombemål er det mye mer enn norske forhold du snakker om!

En bok eller film er aldri bedre enn kildegrunnlaget som ligger til grunn. Det er forholdsvis lett å dokumentere hva som faktisk hendte (sabotasje, angrep, produksjon etc), men det vesentlig vanskeligere å dokumentere årsaker og historisk betydning. Det siste er det som er vanskeligst for lokalhistorikere. Hitler tapte ikke krigen i Nord-Norge eller ved Stadt, selv om noen bøker har mer enn antydet dette...

Det er svært prisverdig at det kommer bøker og filmer om krigen, og jeg ser frem til å lese boken og se filmen. Mitt poeng er at det er et stort kildemateriell som er lett tilgjengelig i arkivene. Har selv vært i Kew og hentet ut dokumentasjon på bombing av mål i Norge, så dette har jeg litt kunnskap om....

Kjetil