Kaprolat film

Jeg vet ikke om Terje S siktet til min kommentar. Men om så er så var den myntet på Aftenposten's artikkel hvor de hevdet at frontkjemperne opplevde det hardeste slaget noen norsk avdeling hadde opplevd. Frontkjemperne var nordmenn i en tysk avdeling. Derom hersker ingen tvil.

Jeg dømmer ingen. Det er ikke min oppgave.

Når det gjelder min andre kommentar om at nordmenn i fangenskap kanskje hadde det vel så hardt som nordmennene i Karelen, vil jeg minne om at det kun var 27, av 767 jøder som ble sendt til tyskland, som kom tilbake. Dette tapet er kanskje vel så stort som blant frontkjemperne i Karelen. Og tapet av familie er nok minst like tungt å bære som tapet av venner. Frontkjemperne gjorde selv aktiv innsats for å komme til fronten, ved å melde seg frivillig. Så vidt meg bekjent var det ingen som meldte seg frivillig til tysk fangenskap. Jøder eller andre.




Vidar

vle wrote: Så vidt meg bekjent var det ingen som meldte seg frivillig til tysk fangenskap. Jøder eller andre.

hehe, punchline

SS-Obersturmführer Fredrik Jensen:
"Jeg mener fortsatt at Nasjonal Samling hadde det beste programmet for Norge, og jeg angrer ikke et øyeblikk på at jeg meldte meg til tjeneste på østfronten som 18-åring. Vi bidro til å forhindre at kommunistene overtok hele Europa, men det var tragisk at de allierte ga halve Europa til Stalin. Jeg har alltid ment at vi frontkjempere kjempet med Tyskland, mot kommunismen og for Norges frihet fra tyskerne."

.....og ved edsavleggelsen for 23. SS-Panzergrenadierregiment Norge i Bos Novi, Kroatia, brukte regimentet det norske, ikke det tyske flagget under seremonien...

Terje S wrote:
.....og ved edsavleggelsen for 23. SS-Panzergrenadierregiment Norge i Bos Novi, Kroatia, brukte regimentet det norske, ikke det tyske flagget under seremonien...

Han sikter til det samme flagget som de forbød andre nordmenn å bruke?

vle wrote:. Så vidt meg bekjent var det ingen som meldte seg frivillig til tysk fangenskap. Jøder eller andre.

Bortsett fra Otto Ruge da, som frivillig gikk i tysk fangenskap fremfor å bli med regjereingen til England.

Nå, ja. Ikke bare Ruge. Ble ikke 1 100 offiserer ble arrestert og sendt til Polen. De ba om å få med seg en prest. Dette ble innvilget. Valget fallt på sognepresten i Pipervikskirken i Oslo. Han reiste frivillig i fangenskap.

Hei, det stemmer selvfølgelig :-) 8er usikker på tallet, men et betydelig antall var det). Modige handlinger å frivillig nekte å levere æresord og heller gå i krigsfangeskap, selv om nok endel vil hevde at dette er en offisersplikt når slaget er tapt.

Den gangen var det akseptert at en offiser kunne avlegge sitt æresord, i bytte mot friheten.
En god del av disse brøt det senere, eller de anså seg som løst fra æresordet, da tyskerene begynte å arrestere offiserer igjen.
Etter krigen derimot har norske offiserer hatt utrykkelig forbud mot å avlegge sitt æresord.
Jeg tror det står noe om det på "Plakaten".

Bjørn

"Han sikter til det samme flagget som de forbød andre nordmenn å bruke?"

Det var ikke forbudt å bruke det norske flagget under krigen. Dog var det et forbud om bruk av det i politiske demonstrasjoner. Flagget ble brukt i alle offisielle tilstelninger 1040-45, som nå.

B.

Kilde:http://www.ub.uib.no/fag/rettsvit/flagg.htm


"Under krigen 1940-45

"Bruken av flagget ble under okkupasjonen gjenstand for intens strid mellom myndighetene og opinionen. 17. mai 1940 var all feiring og flagging i de okkuperte områder forbudt av Administrasjonsrådet. Under stemningsomslaget mot tyskerne og NS høsten 1940 ble flagget og flaggets farger et hyppig brukt patriotisk symbol, gjerne i forbindelse med H 7-merket, og flere tiltak fulgte som skulle begrense dette. Forut for 17.5.1941 (som var fastsatt som vanlig virkedag) ble det etter konferanse mellom Terboven, Quisling og Gestapo-sjefen Dr. Knab fra Sipo bestemt at flagging fra stang skulle tillates, men ikke fra halv stang, med sørgeflor el. Syttendemai-sløyfer kunne i en viss utstrekning tolereres, likeledes nedlegging av blomster på kjente nordmenns grav. Det generelt gjeldende demonstrasjonsforbud i Norge, gitt av Reichskomissar, som forbød også 17.-maitog, russetog, offentlig avsynging av Ja vi elsker osv. ble ansett tilstrekkelig til å hindre ytterligere «misbruk». Dette viste seg ikke å stemme. 17.5.1941 ble sterkt preget av flaggbruk og dermed av uformelle demonstrasjoner. Flagg-forordningen av 8.12.1941 fastsatte derfor følgende regler for private: Flagging fra stang var tillatt, men ikke håndflagg, heller ikke bruk av flagg og flaggfarger på klær, dekorasjoner, varemerker, i reklame eller butikkreklame. Flagging fra offentlige bygninger var vanlig gjennom hele krigen, men da på offentlige flaggdager fastsatt av Innenriksdep. Flagging ved begravelser var i prinsippet tillatt, men forhindret ikke at flagg og 17.maitog var vanlig i mange mindre lokalsamfunn rundt i landet. I større byer ble det fra og med 1942 mer vanlig å markere 17. mai med stille demonstrasjon ved at folk holdt seg innendørs." "

Bjørn wrote:"Han sikter til det samme flagget som de forbød andre nordmenn å bruke?"

Flagget ble brukt i alle offisielle tilstelninger 1040-45, som nå.

B.

Med andre ord de offisielle tilstelninger som var godkjent av okkupanten og NS...

Bjørn

[B.[/quote]

Med andre ord de offisielle tilstelninger som var godkjent av okkupanten og NS...

Bjørn[/quote]

Flagg-forordningen av 8.12.1941 fastsatte fastsette reglar for korleis det var lovleg å flagge og når det var lovleg å flagge.

Ja, vil bare tilføye at jeg i privat billedsamling og mange andres samlinger har sett det Norske flagget vaie fra både flaggstenger og korte flaggholdere under krigen. Det er altså en myte at flagget var totalforbudt, men det var jo populært å hevde dette etter krigen. Når flagget ble brukt som et stille våpen mot tyskere og NS'ere, ble det forbudt å bruke dette i "unormale anledninger", dvs å bruke flagget når og hvor det ikke var naturlig. (feks gå med et lite flagg på jakkeslaget, lue, osv. Andre forbudte innslag var bruk av strikketøy; luer, votter osv. med de norske fargene. (Også en tydelig protest i en tid da alle kledte seg i "kjedelig fargeløse" klær. Man stakk seg derfor alvorlig ut om man kledte seg i kombinasjonen rødt, hvitt og blått.) Til slutt kunne nisselue også sees på som en provokasjon. Det var ikke vanlig å gå i dette, men under krigen tiltok bruken av dette til enkeltes store forargelse.
Så at russefeiring ble nevnt i en posting over. Som en kuriositet husker jeg at på 80 tallet var det store debatter om man fakstisk burde forby å sy flagget på russedrakter. Men grunngivingen var selvfølgelig en helt annen enn under andre verdenskrig. (Mange sydde flagget på ene baklommen av russedrakten, slik at man satt på flagget og skitnet det til, osv.)
Kurt

OK,

Bare for å understreke: Jeg har aldri sagt at flagget, og flagging var totalforbudtt under krigen.
Les innlegget mitt igjen.

Men okkupanten og NS la sterke styringer på når det var lov å flagge.

Derfor var det enkelte som "demonterte" flaggstanga si sålenge krigen varte.
Å vise naken flaggstang på en "godkjent" flaggdag kunne kansje også oppfattes som en demonstrasjon...

En ting til: Jeg ser ikke svart/hvitt på okkupasjonstiden, jeg ser gråtoner, noen er lysere,
andre er mørkere. Pussig hvordan de fordeler seg...

Bjørn

Hei!
Kom over dette forum i natt og kaster meg like godt inn i minefeltet frontkjempere med min første post.
Jeg er ingen historiker, kun en lesehest med interesse for bla norsk krigshistorie.

Ble overrasket over den harde fordømmelsen enkelte viser overfor frontkjempere, selv den dag i dag. En eller annen her nevnte at han (hun?) ikke skjønte hvordan nordmenn kunne velge å gå i tysk tjeneste når feks danskene gikk i dansk tjeneste for tyskerne.
Nå er det vel slik at mange frontkjempere (og dette har kommet frem i div bøker jeg ikke kommer på i farta) IKKE meldte seg for å kjempe for Hitler, men for å kjempe for Norge mot det som før den tyske invasjonen ble sett på som fienden, sovjeterne.

Det blir for enkelt å si at frontkjempere slåss for en nazistisk ideologi, mener jeg.

Forøvrig har vi den episoden hvor norske frontkjempere i Tyskland, når de oppdaget at de skulle sverge troskap til Hitler og ikke Quisling, gjorde et aldri så lite opprør som irriterte tyskerne grenseløst. Løsningen ble at de sverget troskap til både Hitler og Quisling (såvidt jeg husker).

Om Kaprolat og Hasselman har jeg lest teorier om at en av årsakene til den manglende støtten fra tyske styrker når det sovjetiske angrepet var i gang, var en "takk for sist" for frontkjemperopprøret i Tyskland (høres rimelig drøyt ut, så sannhetsgehalten i dette kan jeg ikke gå god for).

Masse forbehold i det jeg skriver her, tar det etter hukommelsen fra bøker jeg har lest.

Veldig interessant forum og mye interessant info.

.

Hei!
Velkommen til forumet.

Om Kaprolat og Hasselman har jeg lest teorier om at en av årsakene til den manglende støtten fra tyske styrker når det sovjetiske angrepet var i gang, var en "takk for sist" for frontkjemperopprøret i Tyskland (høres rimelig drøyt ut, så sannhetsgehalten i dette kan jeg ikke gå god for).

Dette er ukorrekt. Det var ikke bare den lille Skijegerbataljonen som ble angrepet, men det var en storstilt offensiv over hele frontsektoren, som t.o.m litt senere også inkuderte Baltikum. Det var ikke voldsomt mye tyske styrker i de framskutte posisjonene, men det ble gjort et unsettelsesforsøk fra et tysk regiment i nærheten, som selv var under angrep.

B